Author: mondaforlag

Posted on by

En norsk butikk

I Sør-Europa, samt mange andre steder i verden, hilser man når man kommer inn i en butikk. 

Den som står i kassen hilser tilbake, og ofte snur andre kunder seg for å hilse. 

De viser at de har sett deg. 

Du føler deg sett, verdsett og velkommen.

I Norge er det litt annerledes. 

I de fleste kulturer hilser man ofte bare for å være hyggelig, uten å ha noen andre grunner. Det er en sosial norm. 

Om noen ikke hilser, indikerer denne personen at du kanskje ikke er velkommen. 

I store deler av verden blir man fort mistenksom på personer som ikke hilser.

I Norge trenger man ikke å hilse.

I mange settinger er det ikke uhøflig å snike seg inn i et rom,

i en butikk.

Uten å si hei.

Flere slike artige beskrivelser og betraktninger om oss nordmenn finner du i vår nye bok “Nordmenn uten filter”

Nordmenn uten filter
Boken “Nordmenn uten filter” er skrevet av Julien S. Bourrelle
Posted on by

Den norske bussen

En norsk buss før og etter pandemien ser slik ut

Nordmenn vil heller ta bussen alene til jobb enn å organisere transport med kollegaer. Det er mye mer effektivt og praktisk, og de slipper å prate med noen.

Når man kommer inn i en norsk buss eller tog, skal man unngå å sitte seg ved siden av noen om det er andre ledige plasser hvor ingen sitter allerede. Nordmenn gjør dette for å være høflige, og for å ikke forstyrre andre passasjerer som reiser alene, og ønsker ro og fred.

Om det ikke finnes en rad hvor ingen sitter allerede, velger mange nordmenn heller å stå og vente til noen går ut før de setter seg, enn å sitte ved siden av fremmede medpassasjerer!

Sett utenifra kan man lure på om nordmenn er glade når de er så mye alene og unngår sosial kontakt når de har mulighet til det.

Internasjonale undersøkelser viser faktisk at nordmenn er ett av de mest glade folkeslagene i verden. Det å være glad og lykkelig betyr ikke det samme i alle kulturer.

Vil du lese mer om nordmenn? Se vår nye bok “Nordmenn uten filter”

Nordmenn uten filter
Posted on by

Behovet for å være alene

Behovet for å være alene er en del av det å være norsk. Nordmenn har et behov for å være alene, ofte i stillhet, og de respekterer andres behov for å være alene eller «i fred».

Nordmenn blir fra tidlig alder lært opp til å nyte det å være alene. I lunsjtiden på barneskolen må barna sitte stille og får ikke lov til å snakke med andre mens de spiser lunsj. «Matro» kaller de det. Dette gjør de hver dag i flere år, og til slutt innser de at de trenger tid alene når de spiser.

Vil du lese mer om nordmenn? Se vår nye bok “Nordmenn uten filter”

Nordmenn uten filter
Posted on by

Den norske businessmannen/kvinnen

Nordmenn på jobbreise i utlandet er lett å kjenne igjen.

Når du ser en mann kledd slik på en utenlandsk flyplass, kan du gå bort til han og si, på norsk:

«Hei, hva heter du?»

Det er jo mer praktisk å ha tingene sine på skuldrene, da har man begge hendene fri.

Mens en mann i dress normalt assosieres med en høy sosial status, assosieres en som bærer ting på skuldrene med en lavere status. For nordmenn er det bare mer praktisk å reise med ryggsekk enn en håndveske, og det er ikke uvanlig å se norske toppledere gjøre det.

Sosial status uttrykkes på en annerledes måte i Norge.

Det kan være overraskende for folk i de fleste land å se en businessmann med en ryggsekk. Kanskje enda mer overraskende er det å se en businesskvinne med ryggsekk og kjole!

Vil du lese mer om nordmenn? Se vår nye bok “Nordmenn uten filter”

Nordmenn uten filter

Posted on by

Takk for sist!

Det at nordmenn ikke uttrykker sine følelser betyr ikke at de ikke har følelser. Vi har en tendens til å tolke andres uttrykkelse av følelser basert på det vi er vant til i vår egen kultur. Kommer man fra en kultur hvor det er vanlig å bli tydelig forbannet og vise det fysisk, er det en sjanse for at man kommer til å slite med å vite når en nordmann er sint. Det samme gjelder med positive emosjoner.

Når nordmenn ikke har møtt noen på lenge, kan de for eksempel uttrykke sin glede over å se personen med «Oi» eller «Nei, men».

Disse nordmennene er glade for å se hverandre.

Nordmenn er forsiktige med å vise følelser overfor andre. Emosjonelle tilbakemeldinger er subtile.

“Vi har en tendens til å tolke andres uttrykkelse av følelser basert på det vi er vant til i vår egen kultur.”

Det kan være i sterk kontrast til andre land.

«Man må gjøre et bevisst forsøk på å tolke det man ser basert på det det betyr i kulturen til de det gjelder.»

Nordmenn uten filter
Boken “Nordmenn uten filter” er skrevet av Julien S. Bourrelle

EditTakk for sist!Category: Norsk kultur

Posted on by

Norsk skyss

Hvis en venn kjører deg hjem eller henter deg, kan han godt sette deg av 200 meter unna huset ditt fordi det er mer praktisk eller tar mindre tid. Det handler om å være så effektiv og lik som mulig. Det handler om å holde på uavhengigheten mellom venner.

Dersom det er åpenbart at en av vennene bidrar mer, vil begge miste sin uavhengighet. For nordmenn et dette ukomfortabelt før vennskapet er godt etablert, noe som kan ta flere år.

Nordmenn uten filter
Boken “Nordmenn uten filter” er skrevet av Julien S. Bourrelle

Fra boken “Nordmenn uten filter”. Vil du lese mer?

Posted on by

En norsk venn

For noen år siden spurte jeg en nordmann hva en god venn er. Han var stille en stund, og svarte:

«En god venn er en jeg kan sitte i et rom med alene, i stillhet, og samtidig føle meg komfortabel.»

Denne beskrivelsen av et vennskap kan overraske mange som kommer fra andre land utenfor Norden.

Fra boken “Nordmenn uten filter”.

Vil du lese mer?

Posted on by

En norsk venn

For noen år siden spurte jeg en nordmann hva en god venn er. Han var stille en stund, og svarte:

«En god venn er en jeg kan sitte i et rom med alene, i stillhet, og samtidig føle meg komfortabel.»

Denne beskrivelsen av et vennskap kan overraske mange som kommer fra andre land utenfor Norden.

Fra boken “Nordmenn uten filter”.

Vil du lese mer?

Posted on by

Slik overlevde nordmenn | Lær av mathistorien vår

Nordmennene stod ovenfor en utfordring da det bare var en liten del av året man kunne dyrke jorda. På vinteren var det livsfarlig å fiske på sjøen når vinterstormene herjet. Det vanskelige klimaet gjorde det derfor ekstra viktig å kunne oppbevare råvarene gjennom året for å sikre at man hadde nok mat.

Det handlet om å ta vare på alt som kunne brukes: innmat, blod, knoker og hode. Ingenting skulle kastes. Slik oppsto konserveringsmetoder som tørking, salting, røyking og fermentering. Selv om kjøleskap, frysere og komfyrer har gjort kjøkkenlivet lettere, er de gamle konserveringsmetodene fortsatt i bruk.

Nordmenn er stolte av sine tradisjoner. Riktignok er bakteppet til norsk tradisjonsmat flere århundrer med fattigdom, nøkternhet og matmangel. Generasjoner før oss måtte spare, konservere og leve av kortreist mat. Nå må vi kanskje begynne å tenke på å gjøre det samme også.

Vår bok om de norske mattradisjonene kan være til inspirasjon og læring nå. Vi kan ikke lenger kaste mat, gå ut og spise eller småhandle hver dag. Vi må dele på råvarene og det er tid for å finne frem eldre kunnskap om konserveringsmetoder og matlaging.

Få en korona-fri kopi av boken “En smak av norsk kultur” levert gratis med posten – bruk koden “corona” når du bestiller.

Ellers kan du også lese den engelsk utgaven “Norwegian Food” i e-book format her.